reportona
Hvordan sjekker jeg fagord før jeg leverer en transkripsjon?
BloggTerminologi

Hvordan sjekker jeg fagord før jeg leverer en transkripsjon?

Det vanligste spørsmålet om terminologi: hvordan vet jeg at fagordene er riktige? Her er en fast rutine for oppslag, ordliste og siste kontroll, slik vi underviser den.

Marte Eikeland5 min lesetid

Spørsmålet som kommer oftest

Den hyppigste henvendelsen jeg får fra kursdeltakere er enkel: hvordan vet jeg at fagordene i en transkripsjon er riktige? Svaret er sjelden at man må kunne alt. Det handler om en rutine som gjør at du fanger opp usikkerheten før teksten leveres, ikke etterpå.

Mange tror at gode ører er nok. Men fagord høres ofte ut som noe annet, særlig i intervjuer med rask tale eller dårlig lyd. Et ord kan høres riktig ut og likevel være stavet feil, eller være et begrep som har en annen skrivemåte i fagmiljøet enn i dagligtale.

I modulen om fagord og terminologikontroll bygger du denne rutinen steg for steg. Du øver på å merke ord du er usikker på underveis, i stedet for å gjette og gå videre. Det sparer tid, fordi du slår opp alt på ett sted når første utkast er ferdig.

Resten av denne artikkelen går gjennom rutinen slik den brukes i kurset, med de spørsmålene deltakerne stiller mest.

Merk usikre ord mens du skriver

Første regel er at du ikke stopper opp for hvert fagord. Det bryter flyten og gjør transkripsjonen tregere. Skriv ordet slik du tror det staves, og sett en tydelig markør ved siden av, for eksempel to spørsmålstegn eller en farge du bare bruker til dette formålet.

Markøren må være noe du lett kan søke etter. Velg ett tegn eller en kort kode og bruk den konsekvent gjennom hele filen. Da kan du til slutt hoppe fra markør til markør og ta alle oppslagene i én runde.

Noter også omtrent hvor i opptaket ordet står, hvis lyden er uklar. Et tidspunkt i margen er nok. Når du kommer tilbake til ordet, kan du lytte til akkurat den passasjen på nytt i stedet for å lete.

Deltakerne forteller ofte at akkurat denne vanen ga størst forskjell i hvor rolig arbeidet føltes.

  • Bruk én fast markør for usikre ord
  • Noter tidspunkt der lyden er uklar
  • Ikke gjett og gå videre uten markering

Slå opp på en ryddig måte

Når utkastet er ferdig, tar du markørene én etter én. Start med kilder som er knyttet til selve temaet i videoen: oppdragsgiverens egne dokumenter, nettsider, presentasjoner eller tidligere tekster fra samme fagfelt. Der finner du ofte både skrivemåten og hvordan begrepet brukes.

Hvis du ikke finner ordet der, sjekk i en anerkjent norsk ordbok eller en fagordliste for området. Vær oppmerksom på sammensatte ord, som på norsk skrives i ett, og på forkortelser, som kan ha fast skrivemåte med eller uten punktum.

Se også etter om taleren selv staver eller forklarer ordet i løpet av opptaket. Det skjer oftere enn man tror, særlig i opplæringsvideoer der begreper introduseres.

Blir du fortsatt usikker, er det bedre å spørre oppdragsgiveren enn å levere en skrivemåte du ikke kan stå inne for.

  • Oppdragsgiverens egne dokumenter først
  • Deretter ordbok eller fagordliste
  • Sjekk om taleren selv forklarer ordet

Bygg en ordliste du kan bruke igjen

Hvert ord du slår opp, bør inn i en ordliste. Den trenger ikke være avansert: et enkelt regneark eller en tekstfil med to kolonner holder, med ordet slik det skal skrives og en kort merknad om hvor du fant det eller hva det betyr.

Ordlisten gjør to ting. Den sørger for at samme ord staves likt gjennom hele transkripsjonen, og den kan gjenbrukes når du får flere videoer fra samme oppdragsgiver eller samme fagfelt.

I kurset lærer du å holde ordlisten oppdatert som en del av arbeidsflyten, ikke som et prosjekt til slutt. Det tar sekunder per ord når du gjør det underveis, og blir tungt hvis du venter.

Ta vare på varianter også. Hvis oppdragsgiveren bruker to skrivemåter, notér hvilken de foretrekker, slik at du ikke må spørre på nytt neste gang.

  • To kolonner: ord og merknad
  • Oppdater ordlisten underveis
  • Noter oppdragsgiverens foretrukne variant

Siste kontroll før levering

Før filen sendes, går du gjennom teksten med ordlisten ved siden av. Søk etter hvert ord og se at skrivemåten er lik overalt. Det er her inkonsekvens fanges: samme begrep skrevet med stor bokstav ett sted og liten et annet, eller med bindestrek i halvparten av tilfellene.

Søk også etter markørene dine og kontroller at ingen er igjen i teksten. Det er en enkel feil, men den er pinlig hvis den når kunden.

Les til slutt gjennom setningene der fagord forekommer, ikke bare ordene alene. Noen ganger er ordet riktig stavet, men feil ord i sammenhengen, for eksempel to like uttalte begreper med ulik betydning.

Denne kontrollen tar sjelden mer enn noen minutter, men fanger det som ellers ville blitt oppdaget av kunden.

  • Søk etter hvert ord i ordlisten
  • Fjern alle gjenværende markører
  • Les fagordene i setningssammenheng

Når du fortsatt er usikker

Av og til kommer du til et ord du ikke finner noe sted. Da er det bedre å være ærlig enn å velge en skrivemåte som ser trygg ut. Marker ordet tydelig for oppdragsgiveren og forklar kort hva du har prøvd, slik at de kan svare raskt.

Mange deltakere er redde for å spørre fordi de tror det viser svakhet. I praksis er det motsatt: en kort, presis avklaring gir oppdragsgiveren tillit til at resten av teksten er kontrollert.

I kurset får du øve på akkurat dette, med oppgaver der noen ord ikke lar seg slå opp, og du får skriftlig tilbakemelding på hvordan du formulerte spørsmålet.

Over tid vokser både ordlisten og skjønnet ditt, og antallet ord du må spørre om går merkbart ned.

Svaret på spørsmålet er altså en rutine, ikke en evne du enten har eller ikke har: merk underveis, slå opp samlet, før ordlisten, og kontroller til slutt. Når stegene sitter, blir fagord noe du håndterer rolig i stedet for noe du frykter. Prøv rutinen på ditt neste opptak, og se hvor mange usikre ord som faktisk lar seg avklare på ti minutter.

Send oss en melding

Per telefon
+47 37 02 41 58
Skriv til oss
post@reportona.no