Manuell eller halvautomatisk tidssetting av undertekster: hva vi anbefaler
En sammenligning av to måter å sette inn- og utpunkter på i norske undertekster, med en anbefaling for deg som er i gang med å lære faget.
To måter å komme fra tale til tid
Når du skal tidssette undertekster, finnes det i praksis to arbeidsmåter. Den første er manuell tidssetting: du spiller av klippet, stopper der en replikk begynner og slutter, og skriver inn tidskodene selv. Den andre er halvautomatisk: du laster transkripsjonen inn i et program som foreslår tider ut fra lydbølgen, og du retter forslagene etterpå.
Begge metodene ender i den samme filen, men veien dit er ulik, og det du lærer underveis er ulikt. I modulen om tidssetting på kurset vårt bruker vi begge, men i en bestemt rekkefølge. Det er den rekkefølgen jeg vil begrunne her, fordi spørsmålet kommer opp hver høst når nye deltakere starter.
Jeg skriver dette som instruktør som har gått gjennom mange innleveringer. Vurderingen bygger på hva som faktisk går galt hos deltakere, ikke på hva som høres mest effektivt ut.
Manuell tidssetting: sakte, men du lærer å se
Ved manuell tidssetting tvinges du til å lytte til hver replikk flere ganger. Du merker hvor pustepausene ligger, hvor taleren nøler, og hvor en setning naturlig kan deles. Det gir deg følelse for rytmen i norsk tale, som er mer sammensatt enn mange forventer.
Ulempen er tiden. En deltaker som er ny i faget bruker gjerne mange ganger lengden på klippet på de første oppgavene. Det er ikke et tegn på at noe er feil, men det kan virke demotiverende i uke to eller tre.
Fordelen er at feilene dine blir dine egne og dermed synlige. Kommer en tekst for sent, vet du hvorfor, og du lærer å justere innpunktet uten å skylde på programmet.
- Gir best forståelse for sammenhengen mellom tale og tid
- Tar lang tid per minutt video
- Passer godt for korte klipp og de første øvelsene
Halvautomatisk forslag: raskt, men ikke ferdig
Et program som foreslår tider fra lydbølgen sparer mye arbeid på klipp med tydelig tale og få pauser. Du får en første versjon på kort tid og kan bruke energien på å justere i stedet for å lete etter hvert enkelt punkt.
Svakheten er at forslaget følger lyden, ikke leseren. Programmet vet ikke at en tekst bør bli stående litt etter at taleren har sluttet, eller at to korte replikker bør slås sammen for at de skal være leselige. Det kan heller ikke avgjøre hvor en lang setning bør brytes.
Resultatet kan se riktig ut ved første blikk, men bryter ofte med lesehastighet og linjelengde. Uten øvd øye sendes slike filer videre uten at noen oppdager det.
- Raskt på klipp med klar tale og én taler om gangen
- Gir ofte for korte visningstider
- Krever at du kan vurdere resultatet selv
Det som avgjør valget: hva du allerede kan
Forskjellen mellom de to metodene handler mindre om teknikk enn om hvem som bruker dem. Den som kan lesehastighet og linjeregler, får mye igjen for forslag fra programmet. Den som ikke kan dem, flytter bare feilene fra hånden til maskinen.
Vi ser dette tydelig i oppgavene. Deltakere som begynner med automatiske forslag, leverer ofte ryddige filer som likevel har tekster som forsvinner før de er lest. Deltakere som har tidssatt for hånd først, retter de samme forslagene raskt og presist.
Klippets art teller også. Et intervju med to talere som avbryter hverandre, krever mer manuelt arbeid enn en forelesning med én stemme og jevnt tempo.
Min anbefaling til deg som lærer faget
Start med manuell tidssetting på korte klipp, og hold deg til det til du kjenner rytmen. Etter noen innleveringer kan du ta i bruk halvautomatiske forslag på lengre materiale, men da som utgangspunkt og aldri som sluttresultat.
Jeg anbefaler denne rekkefølgen fordi den bygger dømmekraft først og fart etterpå. Fart uten dømmekraft gir raskere feil, mens dømmekraft med fart gir pålitelig arbeid på rimelig tid.
I kurset er de første oppgavene bygget slik at du må gjøre det for hånd. Senere får du lov til å velge, og de fleste velger da en blanding.
- Uke for uke: manuelt på korte klipp først
- Deretter forslag fra programmet på lengre klipp
- Alltid en egen gjennomlesing i full hastighet
En enkel kontroll uansett metode
Uansett hvilken vei du velger, bør du avslutte med samme kontroll. Spill av klippet med undertekstene på, og se bare på teksten, ikke på bildet. Klarer du å lese hver tekst ferdig før den forsvinner, er tidene i orden.
Se også etter steder der teksten ligger over en klippovergang. Slike steder blir lett rotete, og leseren mister tråden. Et par frames justering gjør ofte hele forskjellen.
Til slutt: sjekk at ingen tekster overlapper, og at pausen mellom to tekster ikke er kortere enn programmet eller oppdragsgiveren krever. Dette er små ting, men det er dem leseren merker.
Manuell tidssetting lærer deg faget, og halvautomatiske forslag gjør deg raskere når du kan det. Begynn for hånd, gå over til forslag når du kan vurdere dem, og les alltid gjennom i full hastighet før levering. Slik får du undertekster som følger bildet og lar seg lese, uansett hvilket program du sitter i.