Sjekkliste for tidssetting av undertekster før du bestemmer deg

Tidssetting er det delen av tekstingen der du må ha tålmodighet. Du sitter med samme replikk mange ganger, hører den på nytt og flytter en tekst en tiendedels sekund frem eller tilbake. Før du bestemmer deg for å lære dette, kan det være lurt å spørre deg selv om du trives med slikt detaljarbeid.

Jeg underviser i modulen om tidssetting, og de som får mest ut av den, er sjelden de raskeste. Det er de som lytter nøye, tåler å rette seg selv og ser at en liten forskyvning kan gjøre en tekst vanskelig å lese. Det trenger du ikke å være god på fra første dag.

Du trenger ingen forkunnskaper i video, men du bør kunne skrive norsk med trygg tegnsetting. Har du allerede gjort grunnkurset i transkribering, er du godt rustet. Ellers går det fint å starte, så lenge du er villig til å øve på det samme om og om igjen.

• Du tåler repetisjon og små justeringer
• Du skriver norsk med rimelig sikker tegnsetting
• Du kan sitte konsentrert med lyd i hodetelefoner

Et innpunkt er øyeblikket teksten dukker opp, og et utpunkt er øyeblikket den forsvinner. Når begge sitter riktig, merker ikke seeren at hun leser. Sitter de feil, ser hun at teksten kommer før personen åpner munnen, eller at den blir stående igjen etter at bildet har skiftet.

I kurset øver du på å sette innpunktet rett ved starten på talen, og å la teksten bli stående et lite øyeblikk etter siste ord, slik at øyet rekker å lese ferdig. Du lærer også hvordan teksten forholder seg til klipp i bildet, siden en tekst som krysser et klipp ofte oppleves som rotete.

Spør deg selv om du er villig til å spole tilbake titalls ganger for ett enkelt tekstavsnitt. Det er slik arbeidet foregår. Du får egne øvelser med korte klipp der du kan prøve deg frem, og du får skriftlige tilbakemeldinger på hva som sitter og hva som bør justeres.

• Innpunkt følger starten på talen
• Utpunkt gir øyet tid til å lese ferdig
• Vær oppmerksom på klipp i bildet

En undertekst har begrenset plass, og hvor du bryter linjen påvirker hvor lett den er å lese. Lange linjer tvinger øyet til å løpe langt til siden, mens for korte linjer gir mange små tekstbiter som blinker forbi. Du må finne en rimelig balanse for hver enkelt setning.

Linjen bør helst brytes der språket naturlig tar en pause, for eksempel før en bisetning eller et sammenbindende ord. Å skille et ord fra artikkelen eller et verb fra det som hører til det, gjør teksten tyngre å forstå, selv om hvert enkelt ord står riktig.

Kurset gir deg konkrete regler å starte med, og du øver på å vurdere hver linje selv. Før du bestemmer deg, kan du tenke over om du liker å lese tekst høyt for deg selv og høre hvor pausene faller. Den evnen utvikles raskt med trening, men den krever at du faktisk gjør det.

• Bryt linjen der språket naturlig pauser
• Unngå å skille artikkel fra substantiv
• Hold linjene jevne i lengde der det går

Lesehastighet handler om hvor mye tekst som står på skjermen i forhold til hvor lenge den vises. Snakker personen raskt, må du enten korte ned teksten eller la den stå lenger. Begge deler krever skjønn, og det er her mange nybegynnere kjenner at oppgaven blir mer krevende enn de trodde.

Du lærer å kontrollere hastigheten mot faste retningstall og å vurdere når en setning må forkortes uten at meningen går tapt. Det er et språklig håndverk i tillegg til et teknisk: du velger hva som kan utelates, og hva som må bli.

Be deg selv vurdere hvordan du reagerer på at ingen løsning er helt riktig. Ofte må du veie nøyaktighet mot lesbarhet, og instruktøren gir deg begrunnede tilbakemeldinger på valgene dine. Hvis du liker å resonnere deg frem til en god løsning, passer dette arbeidet deg godt.

• Sammenlign tekstmengde med visningstid
• Forkort uten å miste meningen
• Kontroller hastigheten mot retningstall

Modulen er bygget rundt praktiske oppgaver. Du får korte videoklipp og setter inn- og utpunkter selv, justerer linjelengde og kontrollerer lesehastighet. Deretter leverer du oppgaven og får skriftlig tilbakemelding fra meg eller en av de andre instruktørene.

Arbeidet gjøres i en egen programvare for tidssetting, og du får en gjennomgang av de viktigste funksjonene før du begynner. Du trenger en datamaskin, hodetelefoner og ro nok til å høre detaljer i lyden. Mobil alene er ikke nok til dette arbeidet.

Du kan ikke love deg selv at du blir ferdig lærd etter noen få økter. Tidssetting sitter først når du har gjort mange klipp, og modulen gir deg grunnlaget og retningen. Realistisk sett får du en trygg arbeidsmetode, ikke en ferdig fagperson over natten.

• Oppgaver med korte videoklipp
• Skriftlig tilbakemelding på hver innlevering
• Egen datamaskin og hodetelefoner kreves

Før du bestemmer deg, kan du gå gjennom noen enkle spørsmål. Har du tid til å øve jevnlig, helst litt hver uke? Har du et mål med ferdigheten, for eksempel å tekste egne videoer eller arbeide med tekst til andres produksjoner? Svarene forteller hva du bør prioritere.

Vurder også om du vil starte med transkribering først. Mange får mer igjen av tidssettingen når de allerede kan skrive ned tale nøyaktig. Har du ikke gjort det, kan du lese om grunnkurset og se om rekkefølgen passer deg.

Du får ikke noe sertifikat eller noen garanti for arbeid av modulen, og det er greit å vite på forhånd. Det du får, er øvelse, tilbakemelding og en arbeidsmåte du kan bruke videre. Passer det med det du leter etter, er du ganske sikkert på rett sted.

• Har du tid til å øve jevnlig?
• Har du et konkret mål med ferdigheten?
• Bør du ta transkribering først?
• Er du komfortabel med skriftlig tilbakemelding?