Slik merker vi talere og holder transkripsjonen ryddig

Før jeg setter inn en eneste talerangivelse, lytter jeg gjennom opptaket med blyant i hånden. Målet er ikke å skrive ned noe, men å finne ut hvor mange som snakker, hvem som leder samtalen og hvor ofte det blir avbrutt. Et intervju med to personer krever en helt annen oppsetning enn et webinar med en vert, to innledere og spørsmål fra salen.

Jeg lager en enkel liste over stemmene, med en kort beskrivelse av hver: mørk stemme, rolig tempo, snakker raskt og avbryter. Det høres banalt ut, men listen sparer mye tid senere, særlig når en taler dukker opp igjen etter ti minutter uten å være nevnt ved navn.

Kursdeltakerne får samme øvelse i modulen om talerangivelse og struktur. De lærer at tid brukt på forberedelse betaler seg tilbake når selve skrivingen starter, fordi man slipper å spole tilbake og gjette.

• Tell stemmene før du skriver
• Lag en kort stemmeliste
• Noter hvem som leder samtalen

Når navnet på en taler er oppgitt av oppdragsgiver, bruker vi det slik det er skrevet, med fornavn og etternavn første gang og kortform senere. Er navnet ikke kjent, velger vi en nøytral rolle, som Intervjuer, Gjest eller Deltaker fra salen. Vi gjetter aldri på et navn ut fra stemmen alene.

Det viktigste er å være konsekvent gjennom hele dokumentet. Hvis én taler først heter Kari og senere Kari Hansen og så Hansen, må leseren stoppe opp og lure på om det er flere personer. Velg én form og hold den fast fra første til siste linje.

I øvelsene våre ber vi deltakerne føre en liten tabell ved siden av teksten: stemme, navn eller rolle, første tidspunkt. Den følger med filen helt til levering og gjør kontrollen mye enklere.

• Bruk oppgitte navn nøyaktig
• Rolle i stedet for gjetting
• Samme skrivemåte hele veien

Ekte samtaler er sjelden ryddige. To personer snakker i munnen på hverandre, noen avbryter midt i en tanke, og en setning blir aldri ferdig. Da må transkribøren velge hvor mye av dette som skal med. Er teksten ment som referat, kan små avbrytelser ofte strykes. Er den et rettsnært eller redaksjonelt grunnlag, bør de markeres.

Vi bruker en bindestrek for avbrutte setninger og en egen linje for hver taler, også når replikken bare er ett ord. Overlappende tale settes i rekkefølge etter hvem som begynte først, og vi noterer overlappet kort i klammer når det har betydning for innholdet.

Det er et skjønn, og derfor ber vi alltid om å få vite bruken av teksten før vi bestemmer detaljnivået. Samme opptak kan gi to ulike, riktige transkripsjoner.

• Bindestrek for avbrutt setning
• Én linje per taler
• Avklar bruken av teksten først

Ikke alt i et opptak er tale. Latter, applaus, telefon som ringer, musikk i bakgrunnen og lange pauser kan være en del av innholdet. Vi markerer dem i klammer og på egen linje, for eksempel [latter] eller [applaus], slik at de ikke blandes med det som faktisk sies.

En tommelfingerregel er at lyden skal med dersom den endrer hvordan en replikk forstås. En spøk uten latter kan se alvorlig ut på papiret, og et langt stille opphold før et svar kan si noe om stemningen i rommet.

Samtidig er det lett å overdrive. Hvert kremt og hvert sukk trenger ikke notat. Vi lærer bort å spørre seg selv om leseren mister noe hvis markeringen mangler, og å la svaret styre.

• Klammer for lyder og handlinger
• Ta med lyd som endrer meningen
• Dropp støy uten betydning

I en transkripsjon på førti sider er oppsettet halve jobben. Taleren settes i fet skrift eller med store bokstaver foran kolon, og det er en blank linje mellom replikkene. Tidsstempler legges inn med jevne mellomrom eller ved hvert taleskifte, avhengig av hva oppdragsgiver ønsker.

Vi bruker samme mal fra start til slutt og endrer den ikke underveis, selv om en ny variant virker penere. En leser som skal søke etter en bestemt uttalelse, må kunne stole på at mønsteret er det samme på side tre og side tretti.

Før levering blar jeg raskt gjennom hele filen uten å lese innholdet, bare for å se at rytmen i oppsettet holder. Små avvik, som en manglende blank linje eller en glemt kolon, finner øyet raskt på den måten.

• Fast mal gjennom hele filen
• Tidsstempel ved taleskifte
• Bla gjennom uten å lese til slutt

Når teksten er skrevet, går jeg gjennom den en gang til med ett eneste spørsmål: stemmer hver replikk med riktig taler? Jeg hører på stikkprøver fra begynnelsen, midten og slutten, og ekstra nøye der to stemmer ligner hverandre. Feil tilordning er en av de vanligste og mest synlige feilene i flertalerfiler.

Deretter sjekker jeg at navn og roller er skrevet likt overalt, at lydmarkeringene følger samme form, og at stemmelisten fra første gjennomlytting stemmer med det som står i dokumentet. Mangler det noe, rettes det før filen går videre.

Dette er den delen deltakerne ofte hopper over i starten og senere setter størst pris på. En ryddig talerangivelse gjør at resten av arbeidet blir tatt på alvor.

• Stikkprøver fra hele opptaket
• Sjekk navn og roller mot listen
• Rett før filen leveres