Slik transkriberer du et intervju steg for steg, fra lyd til ren tekst

Før du skriver et eneste ord, lytt gjennom hele opptaket én gang. Det virker tidkrevende, men du sparer tiden igjen. Du hører hvem som snakker, hvor støyen er verst, om noen bytter mellom bokmål og dialekt, og hvilke fagord som dukker opp. Notér tidspunkter der lyden er dårlig, slik at du ikke bruker ti minutter på å lete senere.

Sett deg også opp en enkel arbeidsflate. Bruk hodetelefoner som lukker ute omgivelsene, og et program der du kan senke avspillingshastigheten uten at stemmen blir uforståelig. Lag en tom mal med tittel, dato, navn på deltakerne og en linje for hvilke regler du følger, for eksempel om du skriver ordrett eller renser bort fyllord.

Avklar ordrett eller lett renset skrift før du begynner, og hold deg til valget gjennom hele dokumentet. Det er en av de vanligste kildene til inkonsekvens i et transkript.

• Lytt gjennom hele opptaket først
• Noter steder med dårlig lyd
• Velg ordrett eller renset skrift på forhånd
• Lag en mal med deltakernes navn

I første runde er målet å få det sagte ned på papiret. Ikke stopp for å pusse på formuleringer. Spill av en setning om gangen, stopp, skriv, og spol tilbake ved behov. Mange nybegynnere prøver å skrive mens lyden går, og ender med hull og gjetninger som er vanskelige å oppdage senere.

Der du er usikker på et ord, marker det med en tydelig merkelapp i klammer, for eksempel [uklart] med tidspunkt. Da vet du hva du må tilbake til, og du risikerer ikke at en gjetning blir stående som fakta. Det er bedre med ærlige hull enn med feil som ser riktige ut.

Hold deg til normert bokmål i skrift, også når taleren bruker dialekt, med mindre oppdraget sier noe annet. Skriv talemålets innhold, ikke dets lydbilde, og vær forsiktig med å jevne ut meningsbærende ord som taleren faktisk valgte.

• Skriv en setning om gangen
• Marker usikre steder i klammer med tidspunkt
• Ikke gjett på navn og tall

Tale har ingen kommaer, så du må sette dem inn selv. Lytt etter pauser og trykk, men ikke la pausene alene styre. Et komma skal hjelpe leseren å forstå setningen, og norske kommaregler gjelder like fullt: foran hovedsetninger bundet av og eller men, og rundt innskutte leddsetninger.

Lange, rennende utsagn deler du i flere setninger der tanken faktisk skifter. Det er ikke å endre innholdet, det er å gjøre det lesbart. Spørsmål får spørsmålstegn også når stemmen ikke går opp, og avbrutte setninger markeres med tankestrek, ikke med tre prikker overalt.

Sjekk til slutt at du bruker de samme tegnene hele veien. Anførselstegn, tankestreker og tall skrives på én måte i hele dokumentet, og det er enklest å bestemme seg i starten.

• Del lange utsagn der tanken skifter
• Bruk tankestrek for avbrutte setninger
• Samme anførselstegn og tallform hele veien

Et godt oppsett gjør at leseren følger samtalen uten å tenke på formen. Start hver replikk på ny linje, med talerens navn eller rolle foran, og bruk samme skrivemåte hver gang. Ved to deltakere holder det ofte med fornavn eller «Intervjuer» og «Gjest». Ved flere trenger du faste navn fra første replikk.

Når to snakker i munnen på hverandre, skriv replikkene etter hverandre og marker avbrudd med tankestrek. Ikke prøv å gjengi alt som skjer samtidig. Lyder som betyr noe for forståelsen, som latter eller en lang pause, kan stå i klammer, men bruk dem sparsomt, ellers drukner teksten i merknader.

Legg inn tidsmerker med jevne mellomrom, for eksempel hvert femte minutt eller ved temaskifte, hvis oppdraget ber om det. Da kan andre hoppe rett til riktig sted i opptaket og kontrollere teksten uten å lytte fra start.

• Ny linje for hver taler
• Samme skrivemåte på navn hele veien
• Tidsmerker ved temaskifte

Når utkastet er ferdig, la det hvile litt og les det så på nytt mens du følger opptaket. Denne runden finner det meste: ord som er hørt feil, setninger som mangler en bit, og steder der du gjettet. Spill av de merkede stedene på nytt, gjerne i lavere fart, og prøv å løse dem før du gir opp og lar merkelappen stå.

Gå så gjennom navn, tall og fagord for seg. Slå opp stavemåten, sammenlign med det taleren selv viser på skjermen hvis det finnes, og lag en liten ordliste du kan bruke igjen. Tall og egennavn er der feil gjør mest skade, fordi de ser så sikre ut på trykk.

Les til slutt teksten høyt for deg selv uten lyd. Snubler du i en setning, snubler leseren også. Da er det som regel et komma som mangler eller en replikk som bør deles.

• Les utkastet mot lyden
• Kontroller navn, tall og fagord for seg
• Les teksten høyt uten lyd

Et ferdig transkript er mer enn tekst. Det har en tydelig tittel, riktig filnavn, ensartet oppsett og eventuelle merknader om uklare steder. Skriv gjerne en kort linje øverst om hvilke valg du har gjort, for eksempel renset skrift og tidsmerker hvert femte minutt, slik at mottakeren vet hva de får.

I Grunnkurs i transkribering øver du nettopp dette på korte opptak, med skriftlig tilbakemelding på tegnsetting, oppsett og hvordan du håndterer usikre steder. Du trenger ingen forkunnskaper utover god norsk skriftlig fremstilling og vilje til å lytte nøye. Resultatet er ikke et løfte om oppdrag, men en arbeidsmåte du kan bruke.