Vanlige feil i tidssetting av undertekster og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i innleverte oppgaver, er at teksten dukker opp for tidlig. Deltakeren lytter etter første lyd og setter innpunktet nøyaktig der, eller litt før, fordi det føles tryggere. Resultatet er at seeren leser setningen ferdig mens taleren fortsatt tar sats, og så blir resten av tiden hengende uten innhold.

Prøv i stedet å sette innpunktet på det øyeblikket stemmen faktisk begynner å si noe meningsbærende. Åndedrag, hosting og små lyder foran setningen hører ikke med. Spill av den første sekunden flere ganger, og flytt punktet bildefor bilde til teksten og lyden treffer hverandre.

Det hjelper å se på bølgeformen i programmet, men la ørene avgjøre. Bølgeformen viser støy like tydelig som tale, og det er lett å følge feil topp.

• Sett innpunktet der selve ordene starter
• Ignorer pust og lyder før første ord
• Kontroller med avspilling, ikke bare bølgeform

Den andre feilen er speilbildet av den første. Teksten blir stående lenge etter at taleren har sluttet, ofte fordi deltakeren vil gi seeren god tid. Et par sekunder ekstra kan virke ufarlig, men hvis neste replikk allerede er i gang, ligger to tekster oppå hverandre i seerens hode.

Som tommelfingerregel lar jeg teksten stå et kort øyeblikk etter siste ord, nok til at øyet rekker å fullføre linjen, men ikke mer. Hvis det er en pause før neste utsagn, kan teksten gå ut av bildet. Tomt bilde er et signal om at noe er over.

Vær også oppmerksom på klipp i videoen. Når bildet skifter, bør teksten helst ikke strekke seg over klippet uten at lyden gjør det. Et utpunkt like før eller på klippet oppleves ryddigere.

• La teksten stå kort etter siste ord
• Fjern teksten i lengre pauser
• Vær varsom med tekst som krysser et klipp

Mange deltakere fyller hver linje til kanten fordi plassen finnes. Lange linjer tvinger blikket langt bort fra bildet, og tolv til femten sekunder med tekst i full bredde blir fort slitsomt. Hold deg til to linjer, og sikt på at hver linje er lesbar i ett blikk.

Linjedelingen avgjør mer enn man tror. Del helst ved tegnsetting eller ved naturlige leddgrenser, og aldri midt i en fast forbindelse eller mellom artikkel og substantiv. En linje som ender med «og» eller «at» skaper en liten snubletråd for leseren.

Når en setning er for lang, er det ofte bedre å dele den i to undertekster enn å presse alt inn. Det krever at du setter nye tidspunkter, men leseren får mer ro. Sjekk gjerne hvordan delingen høres ut når du leser den høyt.

• Maks to linjer per undertekst
• Del ved leddgrenser og tegnsetting
• Del heller i to tekster enn å presse inn

En tekst kan ha perfekt innpunkt og pen linjedeling og likevel være uleselig, fordi det står for mye på skjermen for kort tid. Raske samtaler og engasjerte talere er der feilen oppstår oftest. Deltakeren skriver alt som blir sagt, og lar tidsvinduet være det det er.

Løsningen er å korte ned med omhu. Fjern fyllord, gjentakelser og halve påbegynte setninger, men behold meningen og talerens tone. Det er et språklig valg, og det bør gjøres bevisst, ikke ved å hugge av slutten på setningen.

Mål lesehastigheten i tegn per sekund hvis programmet viser den, og bruk den som en varsellampe, ikke som fasit. Du vet best selv om en tekst kjennes jaget når du leser den i takt med bildet. Be gjerne en annen lese uten lyd.

• Korte ned fyllord og gjentakelser først
• Bevar mening og tone ved forkorting
• Les teksten i takt med bildet, uten lyd

Tidssetting handler ikke bare om hver enkelt tekst, men om rytmen mellom dem. Hvis to tekster står tett uten et lite mellomrom, oppfattes de som én og samme, og seeren oppdager ikke at noe nytt er kommet. Et kort opphold på noen få bilder gjør byttet synlig uten å virke hakkete.

Jeg ser også at deltakere lar tekstene kjede seg sammen i lange, jevne rekker, uavhengig av hvordan talen faktisk faller. Da mister undertekstene kontakten med menneskene på skjermen. Når taleren tar en pause, skal teksten også ta en pause.

Gå derfor gjennom hele filen i ett sammenhengende løp etter at du er ferdig med enkelttekstene. Da fanger du opp ujevnheter som ikke synes når du sitter nær ved én linje av gangen. Det er et enkelt grep som tar få minutter.

• Sett et kort mellomrom mellom tekstene
• La pauser i tale bli pauser i tekst
• Gå gjennom hele filen i ett løp til slutt

Feilene over er ikke tegn på dårlig gehør eller svak språkforståelse. De skyldes at øyet og øret ikke har vent seg til å jobbe sammen ennå. Det kommer med repetisjon, og det går raskere hvis du øver systematisk heller enn å teksting i ett langt jag.

Velg et kort klipp på to-tre minutter, tidssett det, og legg det bort. Ta det frem igjen dagen etter og se det med friske øyne uten å røre noe. De fleste finner feil de ikke så første gang, og det er der læringen ligger.

I kurset går vi gjennom nettopp dette i modulen om tidssetting. Du leverer en oppgave, og jeg gir skriftlige kommentarer på inn- og utpunkter, linjedeling og lesehastighet, slik at du ser nøyaktig hvor tidene sitter litt skjevt.

• Øv på korte klipp på to-tre minutter
• Se arbeidet på nytt etter en natts pause
• Be om kommentarer på konkrete tidspunkter